Luke 15

Det har snødd i natt, og jammen er det ikke kuldegrader. Jeg tror forsyne meg at kakelinna er over jeg. Jeg tenker meg det er mange små barn i Oslo som er glade i dag. Kanskje det er mulig at de får seg en aketur før snøen smelter.

Dagens kalendergave er en av de flotteste coverlåtene jeg har hørt. Det er Jokkes "Her kommer vinteren" framført av Ingrid Olava. Maken til rå, ærlig og upolert framføring skal man lete lenge etter. Lytt og nyt!

Luke 14

Tro det eller ei. Det går an å kombinere julegavekjøp med avslapping. I allefall om du reiser bort hele helgen og får anledning til å sove leeeeeenge om morgenen. Det gjorde mannen min og jeg i helga, og det var supert.

Gaver er en viktig del av julefeiringen vår. Men hvorfor gir vi bort gaver til jul? Og hvor kommer nissen inn i bildet?

Dagens kalendergave er historien om julenissen. Da snakker jeg ikke om gårdstomtene (gårdsnissene som de ble kalt senere), men om den store, runde med hvitt skjegg!

Legenden om Nicholas av Myra:( Hentet fra Wikipedia)

St. Nikolas av Myra (også kjent som Nicolaus, Nicolas, Nikolai, Nicholas, Niklas, Nicola, Klaus, Claus, Klaes, Claes, Nils og Mikulas) var biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre. Utover dette er de fleste opplysningene om ham er svært usikre.

Han ble født ca. 280/286 i Patara i Lykia (nå Xanthos i Tyrkia). Faren, som het Eufemius, var rik og kjent for sin velgjørenhet. Hans mor, Anna, var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Foreldrene hadde vært gift i mange år og hadde gitt opp å få barn da Anna ble gravid med Nikolas.

Som ung mann ble han ordinert til prest av onkelen. Kort tid etter døde foreldrene av pest, og Nikolas arvet farens formue. Han ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Onkelen bygde et kloster, der Nikolas ble innsatt som abbed.

I år 300 ble han valgt til biskop av Myra etter onkelens død. Bispedømmet var da i dårlig forfatning, men han fornyet det med sin glød og ifølge legende ved hjelp av mirakler.

Under keiser Galerius Valerius Maximinus begynte kristenforfølgelser i området, og ca. 310 ble Nikolas fengslet og grovt mishandlet. I 325 skal han ha deltatt på konsilet i Nikea, der han skal ha hatt tydelige kroppslige spor etter mishandlingen.

Han døde 6. desember et år mellom 345 og 351. Hans jordiske levninger befinner seg nå i Bari, og han kalles derfor enkelte ganger Nikolas av Bari.

Allerede i det 5. århundre ble det reist en basilika over hans grav. Han hadde da blitt regnet som helgen i mange år. Kirken raste sammen i et jordskjelv i 529, men keiser Justinian beordret at en ny skulle reises. Det ble også anlagt et kloster der for å ta seg av de mange pilegrimene som kom til hans grav. Kulten spredde seg sterkt omkring 200 år etter hans død, og en St Nikolasbasilika ble bygget i Konstantinopel i det 6. århundre. Den første kirken viet til ham i Roma ble bygget i det 9. århundre. Den fikk navnet San Nicola in Carcere, 'St Nikolas ved fengselet', noe som ikke var tilfeldig; kirken lå ved et fengsel og prestene skulle gi sjelesorg til fangene, og mange av dem regnet St. Nikolas som sin fremste vernehelgen.

Siden dengang har mer enn 2000 kirker i Europa blitt viet til ham, og han er en av de mest populære helgenene ved siden av Jomfru Maria, apostlene og St Laurentius.

På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, f.eks. nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til engelske Santa Claus.

Luke 13 - Legenden om Santa Lucia

13 desember feires Santa Lucia verden over. Jeg er i Göteborg og her er Lucia stort. Dessverre har jeg ikke mulighet til å videocaste dagens Luciaopptreden. Men her er i allefall noen vakre svenske Luciaer:



Dagens kalendergave er historien om Santa Lucia

I de mørke tunnelene dypt nede i jorden, der vannet sildrer langs veggene og lyset aldri trenger ned, der satt en gang for lenge siden noen av de første kristne og hutret og frøs gjennom natten. Sulten rev og slet i hver eneste én av dem og gjorde at de frøs enda mer. Om de bare kunne ha gått opp en liten tur, om de bare kunne ha hentet et brød. Barna klynket sårt mens foreldrene fortvilet prøvde å trøste dem.

Men de kunne ikke gå opp i lyset, kunne ikke gå hjem og melke kua så de kunne få melk til sine små. Det var soldater og folk over alt, og det var ingen grenser for hvilke lidelser man kunne påføre de kristne på den tiden. Noen kristne hadde blitt brent som levende fakler, noen hadde blitt kastet stener på til de døde, andre hadde soldatene latt hestene trampe ihjel. Nei, det var bedre å sitte i mørket, selv om de frøs og sultet. Og det var heldigvis én som tenkte på dem, én som passet på dem. Om hun bare ville komme i kveld óg!

Takk Gud, nå hørte de en stille sang lenger oppe i tunnelen. Der så de lysskimmeret. Barna stormet mot den vakre jomfruen som sakte kom mot dem med en lyskrans i håret og knytter med deilig mat. Jomfru Lucia, den vakreste og godeste som var. Enda en natt hadde hun trosset farene og kommet ned til dem med den velsignede maten, og med det velsignede lyset som ga de kristne drømmer og håp.

Skjønne jomfru Lucia, født til et liv i luksus og overflod. Likevel risikerte hun livet sitt hver eneste kveld for å bringe mat og oppmuntring til dem som sultet og led. Men nå ville det snart bli slutt på dette! Lucias syke mor hadde bestemt at Lucia skulle gifte seg. Lucias far var død, og moren ville være sikker på at Lucia alltid skulle leve et liv i rikdom og bekvemmelighet.

Men Lucia ville noe annet! Hadde ikke den gode Jesus Kristus sagt at man skulle forlate alt og følge ham? At man skulle ta vare på menneskene rundt seg og ikke tenke så mye på seg selv? «Vær god!», hadde han sagt. «Vær barmhjertig!» Det var dét Lucia ville, hun ville ikke gifte seg for å leve et liv i luksus hvis det innebar at hun ikke kunne hjelpe andre. Isteden ville hun gi bort alt hun eide til de fattige! Men selv om hun tryglet og ba moren om å få slippe å gifte seg, så ville ikke moren høre på henne.

Fortvilet løp Lucia til Sankt Agathas grav og bønnfalt henne om hjelp. «Gode Sankt Agatha, hjelp moren min til å forstå! Hun vil at jeg skal være lykkelig. Men jeg kan ikke være lykkelig om jeg ikke kan hjelpe dem som har det vondt! Hva skal jeg med et stort hus, pene klær, tjenere og alt det der, om jeg vet at de fattige lider? Jeg kan bare tenke på dem! La moren min forstå det!»

Og tenk, det skjedde et under. Helt plutselig ble moren til Lucia frisk. Hun hadde ikke lenger vondt noe sted! Da forsto moren til Lucia at kristendommen var sann, og at det var meningen at Lucia skulle tjene dem som hadde det vondt. Hun skulle ikke gifte seg. Bryllupet ble avlyst med én gang. Gjett om Lucia ble glad!

Men det var en annen som ikke ble så glad! Det var mannen som hadde trodd han skulle få gifte seg med Lucia. Han ble rasende. «Om ikke jeg skal få henne, så skal ingen andre få henne heller!», sa han til seg selv. Så gikk han rett til dem som bestemte i byen og fortalte dem at Lucia var kristen.

Kan du tenke deg hva som skjedde da? Jo, samme ettermiddag kom det mange soldater, sammen med en stor menneskemengde som ikke likte de kristne, hjem til Lucia. De skulle arrestere henne. Men Gud passet på Lucia. Han gjorde det slik at hun satt fast i bakken. Soldatene greide ikke å rikke henne, det var umulig å få henne med.

«Da tenner vi på henne!», var det noen som sa. Tørr ved ble stablet opp rundt Lucia, de tente på og det ble et mektig bål. Men Gud passet på Lucia, flammene skadet henne ikke i det hele tatt! Da all veden var brent opp stod Lucia der helt uskadd.

Da var det en som tok et sverd og hugget av det vakre hodet til Lucia. Nå kunne ikke Gud gjøre annet for henne enn å ta henne med til sitt rike. Slik døde Lucia. Men hun fortsatte å leve i hjertene til alle dem hun hadde hjulpet, og alle dem som hørte om henne. Ryktet om denne gode og modige jomfruen spredte seg vidt og bredt, og hennes barmhjertighet og mot blir feiret hvert eneste år den 13. desember ennå idag.

Luke 12

Mannen og jeg er på kjærestetur i Göteborg i helga. Foreldrene mine holder fortet med barna, så vi har plenty av tid til å kose oss med svensk førjulsstemning. Vi skal blant annet innom julemarkedet i Liseberg idag. Jeg har vært på noen julemarkeder tidligere. Julemarkedene i Hamburg er i en klasse for seg, men Stockholm er heller ikke borte. Det minste og kosligste julemarkedet jeg har vært på er et kunstnermarked med hornmusikk på Ekeberg i Oslo i år.











Det er ennå ikke forsent å besøke julemarkedene eller ta julehandelen i Sverige:

Luke 11

Dagens kalendergave er en av mine julesangfavoritter. Opptredenen er fra 88 da Kirsty MacColl fremdeles levde og Shane McGowan enda hadde noen tenner i kjeften.

Luke 10

Det er vel ikke så mange av oss som får sett Mr.President "live" i dag. Ikke har han tid til å ta så mange æresrunder heller. Så kalendergaven til dere alle er jule-Obama som tenner julegrana:

Å ja, det var sant. Gratulerer med prisen, mr. President.

Luke 9

I dag er kalendergaven en morsom fortelling av Alf Prøysen. Ta dere tid til å lese denne.

Den vesle bygda som glømte at det var jul:

Høgt opp i åsen låg det ei lita bygd for seg sjøl. Folk som bodde der var akkurat som i andre bygder. Noen var store, noen var små, noen var flinke og noen var late;og noen likte fiskeboller bedre enn kjøttkaker og noen likte kjøttkaer beder enn fiskeboller. Så de var nokså forskjellige. Men når det gjaldt én ting, var de helt like alle sammen. De var så fæle til å glømme. Og da glømte de de merkligste ting på én gang... les mer