onsdag 15. april 2009

Blogging på liv og død!

Virvarr oppfordret oss den 12. april til å være nære på nett. Hun trekker fram all oppmuntringen man kan få fra nettsamfunnet hvis man tør å være åpen og nær. Dette høres umiddelbart ut som en god idé. Hvem trenger vel ikke støtte når man har det vanskelig?

Likevel, det er ikke uproblematisk å være nær på nett. Selv om de aller fleste kommentarer man får er velmendende og hyggelige når man ser dem i første rekke, kan de også rett og slett gjøre vondt verre i en vanskelig situasjon.

Ta Gunn Hild Lem foreksempel. Hun blogger om mannens,Steinar Lems, kreft. Her får hun mange velmendene kommentarer av folk som bryr seg og som kommer med "gode" råd og forslag. Nå er Gunn Hild Lem en voksen dame som i stor grad klarer å skille klinten fra hveten hva forslag angår, så henne er jeg ikke bekymret for i så måte.

Verre er det når unge mennesker blogger. Som 17 -årige vakre Regine Stokke. Hun blogger om sin alvorlige kreftsykdom på nettet. Hun har fått høre av legene at de "ikke kan gjøre annet enn å gi henne cellegift etter at hun har fått tilbakefall etter benmargstransplantasjonen". Dette blogger hun til oss, rett i hjertet! Og for en leserstorm! 370(og nye strømmende på) kommentarer har dette avstedkommet. Kommentarer som føler og gråter med Regine. Det skulle bare mangle. Jeg gråt selv da jeg leste dette.

Hva er galt da?

Regine er frustret og sint på legene. Dette kan jeg jo forstå. Det som gjør det hele vanskeligere er at leserene hennes, som mange er unge som henne, er like sinte og mener at legene gjør feil. At det ikke er bra nok. At hun ikke må høre på legene. At det er forferdelig at hun er blitt gitt opp. At hun bør dra til utlandet. At det er urettferdig!

Og det er urettferdig. Det er så hjerteskjærende at det er ikke til å holde ut.

Men det finnes desverre ingen lettvinte løsninger på kreft. Dette vet legene på Rikshospitalet og dette vet Regine. Jeg jobber selv på sykehus, som lærer riktignok. Men jeg jobber med barn med kreft til daglig, og sammen med kreftleger og sykepleiere. Er det en ting jeg vet, så er det at når det gjelder barn og kreft prøver legene alt. De er med i internasjonale nettverk der leger verden over bidrar til å hjelpe nettopp det enkelte syke barnet. Dette vet ikke alle der ute. Men vi mener mye i bloggeverden. Vi mener mye på godt og vondt hele tiden. Her er en som vil ha kronerulling for Regine. Men vet vi at det er løsningen?

Jeg sier ikke at vi skal stoppe å være nære, eller at vi skal stoppe å bry oss. Vi må bry oss, men vi bør kanskje tenke oss om før vi gir en 17-åring råd som ikke er mulig å følge. Det kan gjøre det hele vanskeligere.

Virvarr avslutter i sitt innlegg med en oppfordring om å dele "noe av det fineste vi vet" med Steinar og Gunn Hild. Dette synes jeg er en vakker tanke.

Regine - jeg tenker på deg, og det du må gjennom. Det er til å gråte av. Noe av det vakreste jeg vet er "Hallelujah" sunget av Jeff Buckley. Denne er til deg:

Jeff Buckley synger Leonard Cohens Hallelujah


Gi Kudos til denne saken!

3 kommentarer:

  1. Jeg likte tankegangen din i dette innlegget virkelig, for grensen mellom det som oppfattes som medfølelse og det som bare blir meningssløst for vedkommende, kan være veldig skjør og liten.. Akkurat DET er det ikke mange som setter ord på. Man følger jo lett strømmen som menneske, men det kan være lurt å koble inn fornuften noen ganger slik som du har gjort!:)

    SvarSlett
  2. Hei! Vi vet enda ikke om jeg får bruk for pengene. Flere seriøse sykehus skal vurdere min sak, for å se om det er noe å gjøre. Uansett syns jeg ikke det er feil å starte en kronerulling. Pengene vil uansett gå til et veldedig formål, kanskje spesielt rettet mot myelodysplastisk syndrom. Jeg har ikke oppfordret til kronerulling, dette ble gjort helt uten at jeg visste om dette. Om noen seriøse sykehus ser en mulighet for meg, går pengene til meg.
    Jeg vet at jeg er så godt som dø, men det er i hvert fall verdt forsøket! ;)

    SvarSlett
  3. Kjære Regine,
    jeg synes det er leit om du tror at jeg ikke ønsker at du skal få alternativ behandling, eller at det er feil at man samler inn penger til deg eller andre kreftrammede. Dette er jeg selvsagt ikke i mot! Jeg ønsker inderlig at dere finner en alternativ behandling som kan hjelpe deg å bli kreftfri.

    Det jeg stilte meg kritisk til i denne bloggposten er at veldig mange kommenterer uten at de egentlig kjenner sakens kjerne, eller vet hva de gir av råd. Mange kritiserer behandlingen du har fått uten at de vet noe om den osv.

    Nå er du en ualminnelig oppegående og sterk jente, som antagelig klarer å holde hodet kaldt opp i alt dette. Men andre klarer kanskje ikke det. Uansett, hvis denne kommentarstormen fører til at du får ordentlig hjelp til å bli frisk på et annet sykehus i utlandet, skal jeg være den første til å bejuble dette!

    Lykke til, Regine. Tenk at du tok deg tid til å svare på dette midt opp i alt. Du er ei utrolig jente, og jeg håper på det aller beste for deg!

    mvh
    Rachel

    SvarSlett