mandag 13. april 2009

De første skritt

Påsken er over og jeg sitter her og funderer over hvordan det hadde vært å være ettåring igjen. Det høres kanskje merkelig ut, men her hjemme har vi jo en flunkende ekte ettåring, som jeg nå med litt vedmod må medgi ikke er en beibi lengre.

På noen få dager har Minsten gått fra ustødig 10 skritts vagging til å løpe rundt her omkring oss som en virvelvind. Så jeg funderer. Funderer på hvordan det virkelig var å reise seg opp og se verden fra et helt nytt perspektiv for første gang. Jeg husker jo ikke mine egne første skritt, men så spennende det må ha vært!

"Se, se, se der! Minsten peker ivrig over alt og er et stort smil hele gutten." Ordene strømmer i babelsk overflod, dvs han babler i ett kjør, så ivrig og glad over alt han nå kan oppleve.




























































Gi Kudos til denne saken!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar