onsdag 1. april 2009

Vil du gi staten ditt barn? - Om heldagsskolen.

Den siste tiden har det vært mye rabalder i media om SVs lansering av "Heldagsskolen" som valgkampsak til høsten. Her har de regjeringsfellene, med delvis unntak i SP, med seg. Det er blitt opprettet nettsider og facebookgrupper mot innføringen av helgdagsskole. Bloggere og opposisjonelle raser mot det de mener er en umyndiggjøring av foreldrene og deres evne til å ta vare på barna sine. "Nei til heldagsskolen" folkeliggjør denne argumentasjonen med overskriften "Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) vil ha barna våre!"

Men hva er heldagsskolen egentlig? Og er heldagskolen forenelig med en god skole? Er heldagsskolen det beste for barna?

Dette er det ikke lett å finne svar på uten å falle i fella og polarisere synspunktene i debatten ytterligere. Det finnes likevel aktører som har prøvd å si noe på et mer nyansert grunnlag.

1. Hva er heldagsskolen egentlig?

- NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) sa så tidlig som i 2005 at "innholdet i begrepet "Heldagsskole" ikke er gitt" og at man i internasjonal forskning "ikke finner støtte for at heldagsskole utjevner forskjeller mellom elever." Videre sier de at leksehjelp både kan bidra til å utjevne og øke forskjellene mellom elevene. Alt i alt peker forskningen på lite erfaringskunnskap mht hvordan "Heldagsskolen" påvirker elevenes trivsel og læring.

- Politisk er heldagsskolen APs påfunn sier 1.amenuensis i pedagogikk ved UIO Christian Beck. Han påpeker også at det er bred politisk enighet om heldagsskolen i Norge i dag. Med unntak av sentrum går de fleste politiske partiene inn for heldagsskole i sine valgprogram. Her er det små forskjeller. SV blir trukket spesielt fram i media fordi de ønsker å integrere skole og SFO. Men Høyre og FRP vil også ha heldagsskole fra 8-15, med frivillig betalt SFO i etterkant.

"Det drives for tiden forsøksvirksomhet med heldagsskole klokka 8.00 til 17.00 i flere norske kommuner. Oslo, med Høyres utdanningsbyråd, er i front." (Beck)

- Heldagsskolen er altså i første rekke et politisk ønske og er ikke det første virkemidlet skolen, elevene og lærerene nødvendigvis stiller seg bak.

Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sier:

"Utdanningsforbundet mener det er mye positivt i forslaget fra SV. Særlig er det viktig for Utdanningsforbundet at skolefritidsordningen (SFO) får økte kvalitets- og kompetansekrav... "

Men hun understreker videre:

"Det viktigste vi kan gjøre for skolen er å prioritere økt lærertetthet og økt lærerkompetanse. Kommunene må tilføres midler til dette, og i tillegg er det viktig å sikre arbeidsmiljøet til både elever og lærere ved å rehabilitere gamle skolebygg eller bygge nye."

2. Er heldagsskolen forenelig med god skole?

Dette er det i beste fall vanskelig å svare på siden det er lite forskning på dette.

Det man kan si noe om er at man ikke har belegg for å si at det å øke lengden (kvantiteten) på undervisningen har noe å si for barnas læring. Beck belyser dette grundig i sin artikkel "Heldagsskolen - en moderne getto." som er sitert flere ganger i dette blogginnlegget. Han trekker særlig fram Finland som et eksempel her. Finland - der barna ikke begynner på skolen før de er 7, der elevene har mer tradisjonell undervisning enn på norske skoler, og der elevene har langt bedre resultater i internasjonal testing (PISA).

Hvis man med "god skole" tenker på en institusjon som skaper rom for læring, trivsel og dannelse av sunne og friske samfunnsborgere, så er det heller ikke belegg for at "Heldagsskolen" er ensbetydene med dette. Forskere presiserer at det ikke er undervisningstid som nødvendigvis gjør utslaget. Læring avhenger av mange andre faktorer. I NOVAS forskningsrapport "Heldagsskolen - Kunnskapsstatus og forslag til videre forskning(2005)" presiseres det:

"De refererte PISA-undersøkelsene tyder ikke på at mer undervisning fører til bedre
faglige prestasjoner. Det at vi ikke finner en sammenheng mellom tid brukt på
undervisning og faglige prestasjoner tyder på at det er andre forhold som er viktigere for
elevenes læring enn mengden undervisning. Innholdet og metodene i undervisningen
samt læringsmiljøet er tidligere funnet å ha stor betydning for elevenes læring (Nordahl
2000)(s.11)

3.Er heldagsskolen det beste for barna?

Heldagsskolen er bra for samfunnet fordi samfunnet trenger foreldre i jobb. Foreldre i jobb trenger noen til å se etter barna. En kvalitetssikret skole er et trygt sted for foreldre å sende barna sine mens de tjener penger og bidrar til å bygge samfunnet. Men er heldagsskolen det beste for barna? Og er det det beste for foreldrene?

Dette er heller ikke lett å svare på. Min erfaring som lærer viser at barn og ungdom helt opp i videregående alder mister konsentrasjon og blir slitne jo lengre skoledagen er. Barn og ungdom i dag er vant med at det skjer noe hele tiden. De blir utsatt for inntrykk hele skoledagen, og har ofte også en hektisk fritid. En lengre skoledag vil for de fleste bety enda mer informasjon og inntrykk å forholde seg til. Skolemat og aktivitet er bra, men avslapping og kontakt med familien er også viktig. Hva er så viktigst?

Beck har mange gode argumenter for at barna ikke nødvendigvis vil få det bedre i heldagsskolen.
Han trekker balnt annet fram følgende interessante forskningsprosjekt:

"(NICHD-undersøkelsen) har over 20 forskere fulgt 1300 barn fra fødslen til de nå er ca 16 år. Viktige funn er at:
  1. Gode skoleprestasjoner kan fremmes gjennom kvalitet i barnehage/skole, hvis hjemmetilværelsen er bra nok. Dette samsvarer med annen forskning som viser at skolen kommer bedre til sin rett hvis en holder foreldre/hjem og skole som separate, selvstendige og balanserte sfærer i barns liv.
  2. Økt tid utover 10 – 20 timer i uka i barnehagen gir økt sannsynlighet for adferdsproblemer i skolen. Langvarig opphold i pedagogiske institusjoner sliter på barna.
Konklusjon

Det er ikke gitt at lengre tid på skolen gir en bedre skole. Min erfaring som lærer er at elevene selv ønsker god tilgang på gode lærere som inspirerer, varierte undervisningsmetoder, rolige og trygge gruppe/klassemiljøer, moderne og trygge skolebygg, og god tilgang på hjelp og lærestoff. De spør sjelden etter mer undervisning, bare etter bedre undervisning. Her er jeg som lærer veldig enig. Skolen i dag trenger økt lærertetthet av faglig og pedagogisk dyktige lærere. Skolen trenger helsemessige sikre skolebygg. Skolen trenger trygge og mobbefrie læremiljøer. Skolen trenger ikke lengre skoledager.

Som forelder vil jeg også si at jeg ønsker kvalitetsikrete SFOer velkommen. Men la foreldre få lov til å velge selv hva som passer for barna deres. Det må ikke bli slik at staten får monopol på barna ved å gi dem mer institusjonstid. Læreren eller SFO-assistenten kan ikke erstatte foreldrene. Vil vi ha harmoniske samfunnsborgere så gi barn like muligheter ved å gi dem tilpasset undervisning og oppfølging. Kanskje kunne en støtte til foresatte som sliter heller være en bedre idé?

Jeg lærte noe smart i pedagogikkutdanningen. Rettferdighet er ikke det samme som likebehandling. Rettferdighet er at alle får like muligheter ved å tilpasse til den enkelte på ulik måte. Derfor tror jeg en utvidet heldagsskole ikke er veien å gå.

4 kommentarer:

  1. Dette er en sak med mange sider,som det er vanskelig å ha en sikker formening om.
    Vi kan f.eks. se på erfaringer fra kibbutzer i Israel. Her var barne bare sammen med foreldrene en kort tid av døgnet. De ble likevel etterhvert overrepresenterte i politiske og andre fremtredende stillinger. Årsaken var at de hadde mange voksne å støtte seg til,og var ikke avhengige av foreldrenes varierende mentale tilstand. Mennesker har også opp gjennom tidene levd i grupper på 50-100 individer,og vår natur er nesten ikke forandret etter steinalderen.
    Det vil også være en stor fordel at elevene får gjort alle leksene i heldagsskolen. Vi vet at slitne forldre ofte krangler mye med barna for å få dem til å gjøre lekser.
    Men hvis heldagsskolen skal kunne forvares,er det nødvendig at det legges inn en god del fysiske og kreative aktiviteter. Kanskje personer fra idrettsmiljøer og kunstnermiljøer kunne trekkes inn?

    SvarSlett
  2. Mulig at barna blir gangs mennesker uten å ha kontakt med foreldrene sine. Men er det et mål? Jeg vil heller være sliten og ha kontakt med barna mine enn å la staten ta over alt ansvar.

    SvarSlett
  3. Misforstå meg rett! Jeg mener bare at mindre tid med full positiv konsentrasjon om barna er bedre enn lenger tid med f.eks. mas om lekselesing.

    SvarSlett
  4. Veldig bra og grundig gjennomgang, med fin kombinasjon av teori og egne erfaringer.

    Når det gjelder Kibbutzer i Israel er jo det et fenomen på veldig retur, og én av grunnene er at barna som vokste opp der nesten alle har valgt å oppdra barn i tradisjonelle kjernefamilier, ikke etter Kibbutz-modellen de selv vokste opp med. Selv om det nok også fantes interessante, positive erfaringer, virker det ikke som opplevelsen av å vokse opp i Kibbutz var tilstrekkelig god og rik til at det var noe man ønsket å bringe videre til neste generasjon.

    Hvis man har steinalderoppdragelse/afrikansk landsby-oppdragelse som ideal, tror jeg kanskje 50-tallets opplegg hvor barna i stor grad lekte i nabomiljøet kanskje ligger nærmere denne enn en institusjonalisert skolebarndom.

    I tillegg til de tingene som nevnes i denne posten om hvorfor barna ikke nødvendigvis vil ha glede/nytte av skoledag, føler jeg for min del at de kan gå glipp av en del ting knyttet til nærmmiljøet sitt, enten det er å leke helt fritt med andre barn, tusle rundt alene, bli kjent med ei gammel nabokone osv.

    SvarSlett