fredag 29. mai 2009

Bloggout!









I dag skjedde det! Det var vel uunngåelig.

Det første jeg gjør når jeg kommer på jobb er å sette opp pc-en min. Deretter er rutinene rimelig kjedelige. Jeg går gjennom all e-post og meldinger jeg må ha fått i alle medier jeg forholder meg til.

Mens jeg sitter der, morgentrøtt og ikke så veldig tilstede, kommer det fra min nærmeste kollega:

"Jeg tror Rachel har blitt, gal!"

Dette fanget selvsagt oppmerksomheten min. Det er ikke så ofte jeg blir kalt gal klokka åtte på morgenen. (Det kan hende jeg blir kalt uoppmerksom, eller treig, og da helst av noen i familien, men gal har jeg til gode å bli kalt). Jeg sendte kollegaen min ett spørrende blikk- at det var?

"Det må være bloggout", kom det lakonisk fra ham.

Bloggout! Den hadde jeg ikke hørt før. Bemerkningen vekket humring fra resten av kollegene på arbeidsværelset. Må si jeg trakk på smilebåndet selv.

Det kom jo ikke uventet. Jeg har hatt bloggedilla den siste tida, og snakker mye om bloggen min, og om alle kommentarene man får. Jeg har fått noen kommentarer fra mannen min også som selv har en blogg han oppdaterer av og til:

"Skal du sitte foran den pc-en i kveld, eller?"

Ikke rart kollegaen min mente det har gått til hodet på meg.

"Ta det med ro", svarte jeg. "Det kommer til å gå over. Dillene mine varer sjelden lenge av gangen." "Tja" - Han tvilte på det. "Eller så blir det vel verre" svarte han.
"Verre? Verre enn Bloggout? Hva er det da?". "Tja - Bloggout er vel en slags manisk tilstand, så neste hakket må vel være nevrose, en slags Bloggenevrose."

Bloggout, bloggenevrose. Dette høres farlig ut. Jeg tror det er godt jeg skal ha noen dager fri nå, så får vi se om frisk luft hjelper. Frisk luft skal visst hjelpe mot det meste har jeg hørt, eller?

Gi Kudos til denne saken!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar