fredag 8. mai 2009

Klima - Er det best å lukke øynene?













Jeg har vært på seminar i dag. Geografiseminar. Geografi er digg! Et kjempespennende fag jeg kunne tenke meg å undervise mer i. Nå begrenser det seg jo hvor ofte jeg underviser i geografi på videregående nivå. Det er jo avhengig av om det er elever på sykehuset som nettopp trenger hjelp i geografi, og det er jo ikke så ofte. Åkke som, jeg var altså på seminar i dag.

En skulle tro en blir ekstra inspirert av å delta på seminar. Her var det spennende forelesere fra oceanograf og FN-klimapaneldeltager Cecilie Mauritzen ved Meterologisk Institutt, via forsker Tor A. Benjaminsen som har forsket på Sahel, til Børge Ousland - polfarer. Og seminaret var spennende, veldig spennende, men akk så deprimerende.

Når det er sagt. Situasjonen i Sahel er langt bedre enn det FNs rapporter skulle tilsi, om man skal tro Tor A. Benjaminsen. Det er ikke snakk om ørkenspredning, heller tvert i mot. Men hva hjelper det når Cecilie Mauritzen viser oss himmelhøye grafer over Co2 -innholdet i atmossfæren. Dette er ikke normalt sier hun. Tempraturene vil stige. De må ikke stige over 2 grader på global basis, sier hun. Da vil følgene for jorden bli katastrofale. Men, sier hun, endrer vi ikke livsstil slik at hele verden har et utslipp i gjennomsnitt på 1 tonn Co2 pr.person så vil temperaturene stige med over 2 grader, og det før 2050.

Jeg spør meg selv. Hvordan i alle verden skal vi klare dette? Nordmenn bruker i dag i gjennomsnitt 13 tonn pr.person, mot 0,5 tonn pr.person i Bangladesh. Men hvordan få vesten til å redusere Co2 utslippet uten å gi slipp på komforten og levestandarden vi har? Er vi villige til å redusere levestandarden vår? Det virker utopisk. Og når man i tillegg leser artikler som "Dropper fornybar energi", der verdens olje- og energiselskaper reduserer forskningen og utviklingen av fornybar energi fordi det ikke lønner seg. Hva da?

La oss innse det. Det hjelper ikke at du og jeg selger bilen og spiser veggisburgere om ikke naboen gjør det? Og hvis tungindustrien i Kina blir bygget opp på kullkraft hva hjelper det om du og jeg slutter å fly til Grand Canaria en gang i året? Nyhetsmagasinet 60 minutes på CBS sendes på TV2 lørdag 9,mai kl 12.10. Denne gangen tar det opp kullkraftindustrien og forskning på Co2-rensing. Rensing som bransjen selv ikke er villig til å finansiere.

Bellona har overrakt Eirik Solheim "Norges helhetlige klimaplan". Her er konkrete tiltak foreslått for at vi skal klare å komme i mål. Så får vi håpe at regjeringen tar dette på alvor.
For det er fristende å gjøre slik som verdens regjeringer og ledere har gjort i en årrekke, og fremdeles gjør; lukke øynene, blunke og håpe på at problemet forsvinner. For hva er egentlig alternativet?

Bilde lånt fra http://www.polararet.no/imagearchive/pb053-nordpolen_2001.jpg

DB - Ja, det blir kaldere
Gi Kudos til denne saken!

4 kommentarer:

  1. Clean Coal vil nok aldri bli realisert på stor skala.

    Årsaken til dette er ikke bare direktekostnader, men også at effektiviteten til kullkraftverket går ned. Dermed må mer kull hentes ut. I dag foregår en del av kullutvninningen ved hjelp av mountain-removal prosessen, hvor man mer eller mindre høvler/sprenger ned en fjelltopp for å dumpe det ned i en dal. I denne prosessen frigjøres det tungmetaller som kvikksølv, bly og kadmium ++. Dvs: Går effekten av kullkraftverkene ned, må man øke utvinningstakten av kull.

    Et annet poeng er at kvaliteten på det utvunnede kullet i USA er synkende,- dvs at det hentes ut kull med lavere energinnhold/tonn (muligens også med høyere svovelinnhold også ) nå enn på midten av 90-tallet. PÅ tross av at man nå utvinner mer kull i antall tonn, var den totale energimengden utvunnet pr år større på slutten av 90-tallet. Det kan faktisk nå virke som at USA er i over Peak Coal.

    Så hele den greia med CO2-rensing: Det vil aldri skje, og faktisk vil det bare løse en del av forurensningsproblemet med kullindustrien, og forsterke andre forurensningsproblem. Og om noen år vil det være klart at det vil bli mangel på kull i USA.

    Jeg er nokså sikker på at jeg i løpet av min levetid vil oppleve 2 ting: Både Peak Oil og global Peak Coal. Når det gjelder Peak Gas er jeg mer usikker.

    SvarSlett
  2. Hva hjelper det at Cecilie sier at CO2-nivåene er høye som hus, når det ikke finnes noen som helst beviser for at økt CO2-nivå fører til økte temperaturer (annet enn veldig lite). Du ville nok også blitt forbauset hvis du var klar over at menneskets del av de totale CO2-utslippene er ca 3%.
    Temperaturene har vært på vei nedover i snart 10 år og polar-isene er til sammen litt over "normale" nivåer.

    SvarSlett
  3. Det er betimelige spørsmål du stiller.

    Om det du skriver om personlig ansvar og handling: At naboen begår uetiske handlinger betyr ikke at det er legitimt for deg å gjøre det samme. Dessuten, som det har blitt sagt før meg: "Nobody made a greater mistake than he who did nothing because he could do only a little". Når det er sagt så er det nok ingen som tror at vi kan løse miljøkrisen ved å appellere til folks samvittighet og individuell handling. Det er vanskelig og tøft å leve miljøvennlig når samfunnet ikke legger opp til det. Derfor: individets hovedansvar ligger i å kreve handling fra våre politikere.

    Jeg synes det blir stadig vanskeligere å bære den optimistiske masken så mange av oss insisterer på å bære. Vi er i ferd med å begå kollektivt selvmord. Det er helt opplagt at vi i rike land må redusere levestandarden vår. Å ikke gjøre det er moralsk uforsvarlig. Det ironiske er at det ikke er noen som helst sammenheng mellom økt levestandard i rike land og hvor lykkelige vi er (det finnes drøssevis med empiriske bevis for dette). Likevel er vi så motvillige til å gi slipp på vår økonomiske vekst. Forstå det den som kan.

    Jeg velger imidlertid å ikke helt gi slipp på håpet. Kanskje er det allerede for sent, men vi må bare håpe at det ikke er det. Vi trenger en plutselig og dramatisk holdningsendring i befolkningen, og ja, det synes urealistisk at dette vil skje. Men holdningsendringer har skjedd raskt før, for eksempel var det ingen i Storbrittania som protesterte mot rasjonering på goder under andre verdenskrig. De godtok det fordi de skjønte årsakene og innså at landet sto overfor en stor trussel. Mange menn og kvinner har på forskjellige måter ofret livet sitt i krig for å forsvare landet sitt mot en aggressiv makt. De har gjort det frivillig, fordi de har følt det har vært det riktig. Et annet interessant eksempel er tsunamien i Sørøst-Asia, som utløste en bølge av sympati og vilje til å hjelpe fra store deler av kloden. Jeg tror egentlig mennesket er godt og i stand til å gjøre det som er riktig. Vi må bare våkne opp fra den dvalen vi er i..

    Til Anonym er det tilstrekkelig å si: Våkn opp!

    SvarSlett
  4. Dessverre tror jeg at det er ekstreme situasjoner som naturkatastrofer og krig som vil få oss til å "våkne" som du sier Montag. Det skremmer meg...

    SvarSlett