onsdag 6. mai 2009

Jeg undrer - vil vi ha folk i jobb eller ikke?




















Mens innvandringsdebatten igjen blåses i gang av professorer og meningsmenn, står nok en jobbsøker med minoritetsspråklig bakgrunn med lua i handa etter å ha fått nei på jobbsøknaden for n'te gang. Matkjeden Ultra nekter for at de forskjellsbehandler jobbsøkere og begrunner avslaget med at de merker finanskrisen på kroppen. Men hvorfor kom Mahad inn på jobbintervju så fort han kalte seg Mats?

Det finnes utallelige slike tilfeller. Selv har jeg ei venninne som er gift med en eritreer. En dyktig ingeniør utdannet på høyskole i Norge. Han slapp å gå til det skritt å skifte navn på jobbsøknaden for å få seg jobb, men han måtte sende søknader landet over i flere omganger før han til slutt kom inn på et intervju og ble tilbudt en jobb. Ulempen var at jobben befant seg på andre siden av landet i rimelig grisgrendte strøk der verken han eller kona kjente noen. Så hva gjorde de da? Jo de flyttet og startet ett nytt liv der borte. Han måtte jo ha seg en jobb!

SSBs tall viser at det er innvandringsrekord i 2008. 67000 innvandrere kom til Norge i fjor. Disse må etterhvert ut i jobb. Nå melder regjeringen at de har "hemmelige agenter" som jobber under falskt navn. De skal sende inn falske jobbsøknader for å avdekke diskriminering.

"I praksis betyr dette å sende identiske søknader under norske og utenlandske navn - og se om det gjør noen forskjell." (VG)

Jeg er sikker på at de kommer til å avdekke en del grums. Venstre melder om enda sterkere skyts hvis de kommer i posisjon til høsten. Men er Venstres valgkampforslag om at jobbsøknader må anonymiserers veien å gå? Neppe.

Det er ikke lett for arbeidsgiver å velge rett person hvis personalia ikke er med i søknaden. I offentlige bedrifter, der Venstre vil dette skal være standard ved jobbsøknader, vil slik anonymitet by på problemer. I alle fall hvis man ikke skal ta med hvilket kjønn man er. For hvordan kan man øke mannsandelen på sykehjemmet om man ikke kan søke spesiellt etter menn? Og hvordan kan man få flere kvinner i toppstillinger om man ikke kan oppfordre kvinner å søke?

Og hva med alder, skal det også fjernes fra søknaden? Det er en interessant tanke, da vil eldre arbeidstakere slippe å bli sjaltet ut, før intervjurunden. Og kvinner i beste reproduseringsalder vil slippe å bli utsatt for det samme.

Jeg synes det faktisk er litt festlig at Venstre, som er for minst mulig regulering av arbeidslivet, ønsker å gjøre jobbsøking regelbundet. Ikke for det, de har jo et poeng. Men hvis man begynner med å fjerne deler av personalia, hvor skal man slutte? Skal det være lov å ta med adresse? Adressen kan jo røpe hvem du er, hva slags sosialt lag du er i, i hvilken fase av livet osv.

Dette synes vanskelig å gjennomføre. Noen vil alltid føle seg diskriminert.

Jeg synes regjeringen er inne på noe når de nå avdekker hvor stort dette diskrimineringsproblemet er. I neste rekke må en slik diskriminering få konsekvenser for de arbeidsgivere det gjelder. Det må svi skikkelig. Bare slik tror jeg at det vil komme til en endring.

Og helt til slutt, finanskrise eller ikke, det er behov for arbeidskraft i Norge, kvalifisert arbeidskraft. Så hvis vi ikke er villige til å bruke den ressursen vår minoritetsspråklige befolkning utgjør, hva da? Jeg undrer - vil vi ha folk i jobb eller ikke?

Bildet er lånt fra http://www.sd.no/Skolebok/

1 kommentar:

  1. 11% av norska arbetsföra befolknignen går på uföretryggd. Försök inte inbilla en svensk att 11% av befolknignen är så handikappad att dom inte kan jobba. Säkert 90% av dessa skulle kunna börja jobba i morgon, om dom bara ville. Istället är det svenskar och polacker som får komma hit och göra alla jobb som vissa norrmän anser sig för fina för.
    Fast jag klagar inte, jag tjänar dubbelt så mycket här som i svergie. Jag skulle dock gärna slippa försörja en massa slackers...

    SvarSlett