tirsdag 19. mai 2009

Om å tro på tallene...















Jeg vil så gjerne tro. Tro på tallenes tale. Tallenes makt. De er magiske, tallene. De kan utrette hva som helst. Hvis tallene er satt på pengesedler kan de være ekstra magiske, for oss alle. Spesielt hvis man får mange nok av dem.

Jeg ser mange tall i avisene i dag. Og jeg vil så gjerne tro. Spesielt vil jeg tro på Deutsche Bahns utredning om høyhastighetstog i Norge:

"Beregningene viser et samfunnsøkonomisk nytte-kost-forhold for Oslo — Trondheim på 2,13 etter en driftsperiode på 30 år. Det vil si at samfunnet får igjen 2,13 kroner for hver krone vi investerer. For Oslo — Bergen, Haugesund er kost-nytte-forholdet 2,83".


Tallenes tale er fantastiske. De setter alle tidligere utredninger til side. Men stemmer dette? Kan vi tro? FRP, mener nei. Men hva har vi å tape? Miljøet har i alle fall alt å vinne. Her trenger vi ikke å bruke tall. Alle vet at tog er mer miljøvennlig enn fly. Og skal vi tro på tallene likevel, så sier de at klimagassutslippene minket i fjor. Her er tallenes tale forbausende klare. De minket, javel, men utslippene var likevel de nest største vi noen gang har hatt.

Det neste jeg også gjerne vil tro på er tallene som viser at det er færre innvandrere på uføretrygd enn nordmenn. Og tallene de er riktige de. Det er bruken av dem som virker noe på siden. For hvor stor del av innvandrerbefolkningen er i arbeid? Hvor mange er på ulike former for trygd? Sammenligner man hele arbeidsstokken, eller utvalgte grupper? Måten statistikken er brukt her er mildest talt forvirrende.

Men jeg vil gjerne tro jeg. At tallene forteller oss sannheten, og at tallene på pengesedlene gir oss svaret. Dessverre nytter det nok ikke bare å tro. Man må vite. Og da har jeg lært følgende av Benjamin Disareli: Det finnes tre typer løgn: Løgn, forbanna løgn og statistikk. Det ser dessverre ofte ut som dette stemmer.

Gi Kudos til denne saken!

3 kommentarer:

  1. Syns det er et viktig tema det med utbygging av jernbanen her i Norge. Vi trenger ikke nødvendigvis høyhastighetstog, men vi trenger en utvidelse av sporene. At staten ikke har investert i dette for lenge siden, er for meg helt uforståelig.

    SvarSlett
  2. Buss er mye billigere - og faktisk mer miljøvennlig - enn tog (dersom man ser bort fra konkurransen fra fly - som jo er miljøverstingen):


    "Tog bruker mye mer energi pr. passasjer enn buss. Dette sier Transportøkonomisk Institutt og viser til EU-rapport: Ekspressbuss 6,9; intercitytog 7,9 og høgfartstog 20,3 kW pr 100 setekilometer.

    En vanlig feil er å bare se på energien som skal drive toga framover. Produksjon av skinner, vogner, stasjoner kommer i tillegg til bygging og vedlikehold av banen. Svenske tall viser at den samla energiforbruken er tre ganger høyere enn den direkte drivenergien!

    Til nå har vi regnet at jernbanen drives av ren vannkraftenergi. Dette stemmer ikke lenger siden vi er koplet til det europeiske nettet, og må derfor regne fossilt brensel som energikilde. Høgfartstog blir da en miljøversting som bruker 250% mer energi enn vanlig tog og nesten 300% enn buss!

    Samfunnsøkonomisk koster jernbanetransport 8 ganger mer enn ekspressbuss på gode veier. Man kunne få til et ekspressbussopplegg for hele landet som kunne frakte 6 ganger flere kollektivt enn dagens ordning. Og med tilsvarende statstilskudd som jernbanen får idag, kunne endog passasjerene reise GRATIS og det ville likevel bli penger til overs!

    Ved å vri politikken over til buss kan man utnytte et stort økonomisk og miljøpotensial. Men dette krever mye sterkere utbygging av gode veier. Fordommer og kunnskapsmangel hindrer en slik utvikling mot miljøvennlig kollektivtransport.

    Jernbane er dog effektivt miljømessig og kostnadsmessig til godstransport. Men da må persontransporten over på vei, særlig rundt byene.

    kilde: seniorrådgiver i BKK Rikard Solheim
    og Idar Moe, spesialrådgiver"

    http://blogg.sol.no/blogg/myter-om-jernbanenes-miljoeffekt

    SvarSlett