tirsdag 16. juni 2009

De plagsomme tennene.


















Jeg er et ektefødt barn av null-hull-generasjonen. Derfor har jeg noe så sjeldent som et uproblematisk forhold til tennene mine og tannlegen. Ikke for det, jeg synes verken det er spesielt behagelig eller hyggelig å sitte i en tannlegestol med munnen full av bomull og sylskarpe redskaper, og samtidig forsøke å konversere tannlegen. Men stort sett har jeg hatt helt greie seanser i tannlegestolen, og klarer ikke helt å sette meg inn i hvordan det er å bli lammet av tannlegeskrekk.

Ikke klarer jeg å sette meg tilbake hvordan det var å få tenner heller. Jeg erindrer svakt at det var plagsomt da visdomstennene kom, men ikke at jeg ble søvnløs av den grunn.

Nå er jeg søvnløs.

Ikke fordi jeg plutselig har begynt å få tenner igjen, men fordi minstemann holder på å få jeksler. Stakkars liten. Han plages noe så innmari. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Han holder Mannen og meg våken om nettene, og ikke får han sove selv heller. Vi har prøvd det meste:











Dentinox (hjelper ikke en døyt)
Dentinale (hjelper heller ikke en døyt)
Paracet (hjelper noen timer)
Hevet sengebunn (Hjelper ikke da han sklir ned i enden av senga)
Legge ham i vogn med hevet hode (Hjelper - men dette gjør vi først da han våkner på natta. Synes det er litt strengt å la han sove i ei trang vogn en hel natt)

Jeg kan ikke huske at eldstemann plagdes i samme monn. Og jeg vet verken ut eller inn snart. Finnes det ikke noe som kan hjelpe stakkaren? Det er vel ikke meningen at det skal være så vondt å få tenner, eller?

Er det noen som har gode råd? Mottas med takk!

Bildene er lånt fra pondus.no og dinbaby.com

Gi Kudos til denne saken!

2 kommentarer:

  1. Ser du ikke fikk noen kommentarer og gode råd om tenner da det sto på. Antakelig fordi det eneste som virkelig hjelper er at tiden går og tennen kommer ut? Vi er midt i samme fasen nå og det eneste som hjelper litt er paracet. Stakkars liten, han har skikkelig vondt. Mener også at det var mindre vondt med eldstemann, men kanskje jeg bare har glemt/fortrengt det? I så fall, betyr det for håpentlig at det snart går over? Gjesp... :)

    SvarSlett
  2. Huff, de tennene er en plage for mange små. Vår 2-åring får nå hjørnetennene sine. Men nå snakker han jo, så da kan han jo si fra hva som er galt. Det hjelper i massevis i allfall!

    Lykke til!

    SvarSlett