tirsdag 9. juni 2009

Styrmannen- skal han styre skuta, eller la den få lov til å seile sin egen sjø?



















Regjeringens forslag om endring av loven vil gjøre det litt enklere for lærerne i skolehverdagen. Får regjeringen som de vil skal det bli lov for lærerne å bortvise elever fra undervisningen hvis de kommer for sent gjentatte ganger, eller hvis de skaper uro i klasserommet. Dette er gode nyheter for klasseromslederen - læreren.

Jeg husker det som om det var i går. Jeg var ny lærer i Osloskolen, ansatt på en stor videregående skole i årsvikariat. Jeg ble kastet rett ut i det. 10 ulike klasser med 16 elever i hver. I tillegg ble jeg spurt om å være vikar i de timene jeg ikke underviste. Dette skjedde ofte, og jeg sa jo ja, jeg hadde ikke lært at det var mulig å si nei ennå.

Det var i en slik vikartime det skjedde. Jeg var vikar for 3.trinn i norsk, da jeg uklokt vil jeg jo si i dag, påpekte overfor en elev at han skulle sitte på pulten sin å gjøre oppgavene sine. Jeg ville ikke ha uro og vandring i klasserommet. Hva skjedde. Eleven nektet. Jeg ba ham igjen, rolig, om å sette seg ned. Alle fulgte nå med. Dette senset selvsagt eleven som nå så an sitt publikum. Han nektet igjen. I tillegg slengte han ut "Du bestemmer ikke her, du er bare vikar, så hold kjeft."

Å bli bedt om å holde kjeft kan jo være nok for noen å enhver til å bli provosert. Jeg ble det, men prøvde å ikke vise det. Jeg ba ham nok en gang å sette seg ned og dempe seg, ellers måtte jeg tilkalle inspektør. (Jeg hadde jo ikke rett til å kaste han ut selv, og måtte tilkalle inspektør hvis jeg ville ha hjelp til dette. Det var direktelinje via en veggtelefon ved tavla. Jeg sto et stykke unna.)

Dette var tydeligvis dråpen som fikk begret til å renne over. Eleven klikket totalt. Han føyk rett i synet på meg, bokstavelig talt. Han hevet knyttneven som til slag og stakk fjeset sitt helt opp i mitt mens han brølte: " Tror du at du er noe? Jeg kan knuse deg så lett som bare det? Du bestemmer ikke her? Skal jeg knuse deg? Vil du jeg skal knuse deg?"

Jeg kjente tårene stige i øynene. Jeg kjempet mot et voldsomt sinne og tårene holdt på å renne over. Jeg måtte ikke gråte! Gråt jeg hadde jeg tapt. Jeg forbannet at jeg alltid fikk tårer i øynene når jeg ble sint. Jeg samlet meg sammen og klarte å rygge mot kateteret og telefonen. Jeg fikk løftet røret og ringt inspektøren. Eleven skrek fortsatt men han syntes ikke å gjøre alvor av trusselen om å slå meg. Klassen var dørgende stille, de rørte seg ikke, bare bivånet det hele.

Minuttet før inspektøren kom var langt. Eleven nektet å fjerne seg. Beskjedene jeg ga prellet av ham. Han fortsatte å sjikanere meg til inspektøren hentet han.

"Jeg skal knuse deg"!

Jeg vet ikke om det hadde hjulpet i etterkant om jeg hadde hatt lov til å bortvise ham fra klasserommet selv. Han hørte jo ikke på meg uansett. Senere fikk jeg høre at han var ruset, noe jeg hadde hatt en mistanke om. Heldigvis er det de færreste elever som reagerer slik. De fleste vil nok adlyde hvis du ber dem om å gå ut.

Og hva skjedde med meg? Jo, jeg fortsatte som før, en erfaring klokere. Jeg prøvde aldri å ta klasseromledelsen som timesvikar igjen. Det sparte jeg til mine egne timer, så slapp jeg den bekymringen.

Heldigvis ser det ut til at dagens nyutdannede lærere er litt bedre rustet. De skal få lov til å ta ansvar for skuta si selv. I tillegg får alle nyutdannede lærere i Osloskolen tilbud om et kurs kalt "Forsterket lærerutdanning" på 50 timer, som skal hjelpe dem til å takle den nye hverdagen i skolen. Det tror jeg er lurt.

Illustrasjon Lou Brooks

Gi Kudos til denne saken!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar