torsdag 2. juli 2009

Spikertråkk, brennelse og -rabarbrasommer i Oslo!














Tropevarme. Klokka er 21.30 og det er 24 grader i skyggen. Disse dagene er bare fantastiske. Guttene og jeg finner på sommeraktiviteter som ikke krever for mye av oss i varmen, mens vi venter på at Mannen aka Pappa skal ta ferie.

Eldstemann har ennå anledning til å gå i barnehagen, men hvorfor skulle han ønske det? Mamma og lillebror har fri, så da vil jo han ha ferie også. Men så var det å finne på noe da? 5-åringer lar seg sjelden stoppe av varme, og vil gjerne ut å spille fotball klokka 8.00. Men når vennene er i barnehagen eller på ferie, og pappa er på jobb, ja da er det lærermamma som må trå til. Det er jo klart. Men det er ikke like klart for mamma som for eldstemann at man bare ut å spille fotball når man så vidt har våkent mentalt og ennå ikke har fått kylt i seg kaffe.

Hva gjør man da? Takk og pris for "Sommermorgen".(NRK) Det er vel ikke ulovlig for en forelder i feriemodus å ty til hypnoseboksen en tidlig sommermorgen?

For ferieforelderen vet at tropedagen fører med seg mange små og store opplevelser etter kaffen er fortært og gluggene er åpne. Denne dagen er intet unntak.

09.00 - Bassenget inspiseres - En hersens fugl har bestemt seg for at barnas basseng passer bra som toalett og har gjort sitt fornødne både i og på bassenget. Mamma trår reddende til. Fisker opp skitt og lort, vasker bassengduken og baderingene som også har blitt bombadert. Dilemma! Er bassenget rent nok? Vannet har perfekt temperatur. Tømmer jeg det og fyller det på nytt nå vil vannet ikke nå god nok temperatur før sent på kvelden selv om jeg fyller opp i utallige bøtter med varmt vann. Hm. Jeg godkjenner vannkvaliteten og lar det stå til. Dette får duge.

09.30 - Guttene er klare for å bade. Balja til minstemann har fått plass side om side med det store bassenget. Podene er smurt inn med faktor 30, eldstemann har allerede stupt opp i bassenget med hodet først, minstemann stabber bortover mot balja si da jeg plutselig hører et hyl. Et smertehyl som ikke vil gi seg.

Hva i all verden? Jeg stormer til. Pjokken holder seg til foten og gråter sårt. Jeg får tatt en kikk. Han har tråkket på en spiker! Den er halvveis inne i hælen hans. Før jeg får besinnet meg har jeg trukket synderen ut. Såret blør nesten ikke, et skikkelig stikksår altså. Jeg forbanner snekkerne som forlot huset uten å rydde ordentlig etter seg. I det minste er det ikke en rusten spiker. Jeg ringer legen for sikkerhets skyld, og blir beordret til å dyppe såret i grønnsåpebad 3 ganger om dagen. Gammelt kjerringråd. Stivkrampesprøyter har han heldigvis tatt. Minstemann roer seg og springer av gårde med plasterlapp og sandaler. Puh! Det gikk bra.














11.30 - Ferdig badet, ferdig lunsjet. Etter gjentatte forespørsler fra eldstemann -(masing!) er det endelig klart for sykkeltur med strandinspeksjon til det lokale badevannet. Minstemann sitter fint i vogna, storebror legger i vei med sykkeltrøye (som pappa), sykkelflaske (som pappa), sykkelhjelm (som pappa sic(!)) og støttehjul (ikke som pappa).

Vi er nesten halvveis til innsjøen da sykkelen og 5-åringen på nesten uforklarlig vis skjener ut i grøfta. (Den hersens veien buler på midten og heller ned mot grøftene). Det kommer et voldsomt hyl. Et rasende, gråtende hyl! "Auuuuuuu! Sykkelen hoppa rett inn i brennveslene, mamma!"

Mamma (jeg) løper reddende til og løfter gutt og sykkel ut av "brennvesleåkeren". Stakkars gutt. Venstre arm og bein er besatt av iltre, hissig, hvite vabler. Trøstende ledsager jeg den sinte gråtende uhellsgutten, sykkelen og vogna hjem. Mannen aka Pappa trår hjelpende til (jobber hjemmefra - kjekt når hundre og ett er ute), og når poden er ferdig dusjet og salvet står mamma der med bandasje, is og "Kurt blir grusom" på DVD. Puh! Situasjonen reddet nok en gang.



















Resten av dagen går uten store uhell. Det blir fruktpauser, bading i spreder, fotball, middag, kveldskos med lesing og teater før alle helter er i seng. Jeg tar meg en ryddetur i hagen og gjør klar til morgendagens opplevelser. Får håpe det blir mer moro og mindre uhell da!

Jeg setter meg på verandaen og nyter rabarbrasuppa mi i kveldssola.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar