tirsdag 11. august 2009

Nøytral, jeg?

I disse valgkamptider er det mange aktører med meninger om dette og hint i det offentlige rom. Politikerne er det stort sett greit å holde rede på. De fleste flagger greit hvem det er de holder med og ikke. Det er de andre aktørene det er vanskeligere å plassere.

Jeg er en kvitrer. Det vil si, jeg benytter meg flittig av sosiale medier som Twitter og Facebook. Særlig det første. Man kan si at valgkampen er i gang for fullt på Twitter - på 140 tegns lynmeldinger. Det går fort unna i svingene og i ordvekslingene. Abid Raja (V) har sikkert fått merke hvor fort det kan gå, etter rabaldret med AUF forleden.

Men valgkampen drives av menigmann også på Twitter, og det er greit synes jeg, for det er jo vår mulighet til å påvirke både politikerne og andre velgere. Det er når grupper man forventer skal være nøytrale plutselig tar parti med enkelte valgkampaktører at det ikke blir så lett å se klart. Valganalytiker Svein T. Marthinsen er en av dem som har blitt kritisert (av Jo Stein Moen i AP) for å være uprofesjonel.

Marthinsen har løftet debatten videre. Bør valgkommentatorer oppgi partireferanse?














Jeg har kvitterdrøftet dette med Marthinsen. Der han bruker argumenter som:

"En analytiker uten meninger blir en meningsløs analytiker"
og

"Bør ikke en analytiker også trene velgernes politisk bevissthet litt da..?"

Her mener jeg Marthinsen misforstår. Det er ikke Marthinsens personlige politiske standpunkt vi er ute etter i hans arbeid som analytiker. Det er hans profesjonelle analyser. Som analytiker skal han dukke ned i tallene, partiprogrammene, plukke de politiske standpunktene fra hverandre og belyse dem grundig, fortolke gjerne, men analysen skal ikke gi endelige svar (etter samfunnsfaglig etterrettelig metode)!

Og hvis han (som Jo Stein Moen beskylder han for å gjøre) kommer med svaret, ja da bør han gjøre det i kraft av å være privatpersonen Svein T. Marthinsen som holder med et gitt parti, og ikke valganalytiker Svein T. Marthinsen som skal geleide oss gjennom tallmateriale og valgkamp-program.

Nå konfronterer Marthinsen meg med mitt yrke (lærer) og sammenligner valgkommentator -analytikeren med samfunnsfagslæreren:

"Så det er ok at en lærer bedriver politisk påvirkning i klasserommet, men ikke ok at en valgkommentator påvirker i medierommet?
"

Jeg mener disse yrkene ikke kan likestilles i så måte. En lærer skal verken forkynne religion eller politikk, og skal søke å være så nøytral som mulig. Som lærer er jeg likevel ærlig overfor mine elever om hvor jeg står religiøst og politisk. Jeg søker å få i gang diskusjoner og ikke vinne dem. Slik burde analytikerens og lærerens rolle være parallelle.

Valganalytikeren har likevel en større autoritet mht politikk og Stortingsvalg enn læreren. Selve tittelen innebærer en nøytral distanse og en profesjonalitet til det han/hun holder på med. Derfor mener jeg det er tillitsbrudd hvis analytikeren bevisst driver politisk påvirkning i medierommet.

Helt nøytral er det dessverre vanskelig å være. Kanskje nettopp derfor har valgkommentator og analytiker Frank Aarebrot (Ap) oppgitt sine politiske preferanser. Dette betyr ikke at hans analyser er preget av valgkamp, bare at det er vanskelig å være fullstendig nøytral - og at han er bevisst dette. Kanskje Svein T. Marthinsen burde prøve det samme? For det kan være vanskelig å sjonglere ulike hatter - spesielt på Twitter!

2 kommentarer:

  1. Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig å forholde seg til Marthinsens analyser så langt. Så lenge det framgår relativt tydelig hva som er basert på tallmaterialet og hva som ikke er det, går det greit å sortere.

    Både som lærer og valgkommentator kan man like godt oppgi ideen om å være "helt nøytral" med en gang. De farligste er nok de som later som de er helt nøytrale, men ubevisst lar egne preeranser påvirke. Men det er ikke dermed sagt at man må eller bør oppgi partipreferanse.

    SvarSlett
  2. Er helt enig at man kan gi opp å være nøytral. Om man oppgir partipreferanse er jo helt opp til en selv også, men det kan jo gjøre det enklere i forhold til undervisningen. Mht Martinsen så synes jeg kvitringen hans(twitter) er ambivalent. Han kan stille åpne analytiske spørsmål for så å gi klare svar i etterkant - og det er ikke like analytisk, sånn fra mitt ståsted. Jeg har diskutert en del skolepolitikk med han og han virker til å fremme de konservatives løsninger. Jeg deriomt skjuler ikke at jeg ligger til venstre politisk.

    SvarSlett