tirsdag 3. november 2009

Karantene!


















Jeg skriver dette mens femåringen tar seg en blund. Det handler ikke om pølse-Hansens karantene, eller mangel på en sådan, men om vår isolasjon, og om den fryktede svineinfluensaen som har inntatt vårt land. Det er den som har inntatt huset vårt, eller i følge legen vår er det i allefall sånn.

Torsdag gikk alarmen. Eldstemann var syk. Sår hals, vondt i hodet, tett nese, feber, slapphet - the works. God gammeldags forkjølelse skulle man tro. Men i disse svineinfluensatider kan man ikke være for sikker. Så husbonden tok med sjuklingen til lege, som utelkukket alt fra halsbetennelse via ørebetennelse til hjernhinnebetennelse. Andre influensatyper kunne det ikke være sa han, "det er for tidlig i sesongen...det må være svineinfluensa!"

Ordene var sagt, og nå var det ingen vei tilbake. Tamiflu ble foreskrevet, mamma (meg) ble kontaktet, og guttungen ble sendt i seng. Siden jeg befant meg i Tromsø på dette tidspunktet kunne jeg ikke være veldig behjelpelig, men bestilte sporenstreks billett hjem en dag tidligere enn forespeilet. Jeg måtte jo assistere Mannen om svineinfluensaen skulle slå til for fullt i hele husstanden i løpet av den påfølgende natten.

Jeg kom meg hjem, og trådde hjelpende til, men ikke noe merkbart skjedde. Minsten var like snørrete, men ikke mer. Mannen fikk sår hals og vond mage, men ingen feber. (Feber er visst sentralt for denne svinete influensaen). Jeg kjente ingenting, men jeg hadde jo vaksine innabords på fjerde dagen. Noe som ikke skulle ha så mye å si da full effekt inntrer etter 14 dager.

Likefullt. Er det ropt SVINEINFLUENSA så er det SVINEINFLUENSA. Legen sendte aldri blodprøvene til analyse. Det var ikke noe vits sa han, for køen for å få dem analysert var så lange at de ikke brydde seg om å gjøre dette lenger. Vi måtte bare stå han av og isolere sjuklingen i 7 dager.

Og det gjør vi. Sjuklingen har stort sett etter tredje dagen løpt som en strikkball for å få bukt med rastløsheten. I det senere har han gått over til babyspråk og ablegøyer uten at jeg tror at influensaen har gått til hodet på ham. Han hoster fortsatt og er trøtt og kjei, men bortsett fra det, forbausende frisk. Kanskje er det tamifluen, kanskje fikk han det mildt? Det er vanskelig å si. Jeg håper bare at det er det han har hatt og at vi ikke får et nytt angrep på vårt hus.

Illustrasjon. Travis Foster

2 kommentarer:

  1. Oh, som man kjenner seg igjen! Her har to av tre barn fått feber, slapphet, vondt hode og vond mange - og dagen etter er de good as new. Har de hatt en mild variant av svineinfluensaen? Er det vanlig influensa? Er det noe annet?

    Jeg trøster meg med følgende (og feel free to copy this comfort); 1) Om dette var en mild svineinfluensa, så vel - a får de det vel ikke igjen? *knock on wood* og 2) Om dette 'bare' var noe helt annet, så leste / hørte jeg at om man var forkjølet i disse dager, så kunne det forhindre at man plukket opp svineinfluensaen i tillegg, da kroppen var på alerten og ikke tok til seg mer.

    Så neida, ingen flere angrep på våre hus. Avtale? :)

    SvarSlett
  2. Det er en avtale!

    *krysser fingre og tær*

    SvarSlett