tirsdag 1. desember 2009

Luke 1 - Lukten av nellikappelsin om morgenen


















Det er første desember i dag. Klokka vekker meg alt for tidlig. Jeg stabber ut på badet, gnir søvnen ut av øynene. Jeg skimter så vidt lyset i treet utenfor. Det glitrer i iskrystallene som har festet seg til alle barnålene. Det er visst kuldegrader, tenker jeg. Men inne er det varmt, og føttene er snart plantet på det lune badegolvet.

Vannet i ansiktet hjelper meg å møte morgenen. En tynn stemme trenger gjennom badedøra. -Mamma, har du husket å lage kalender? Klokka er kvart over seks. Eldstemann som alltid må vekkes om morgenen står lys våken utenfor baderomsdøra med store øyne. - Har du husket det, mamma? Jeg tar 5-åringen min i neven og leier han mot kjøkkenet. - Ja nå skal vi se, har jeg husket det da tror du? Jeg blunker til ham og leier han stadig mot kjøkkenet. Huset er mørkt, jeg har ennå ikke slått på lyset. I kjøkkenvinduet henger den røde julestjerna side om side med nellikappelsinen. Den skaper et svakt skinn som gir nok lys til at den håpefulle oppdager vidunderet som henger på kjøkkenveggen.

- Mamma, du husket det!

Nå hører vi også en stemme fra rommet innenfor kjøkkenet. - Mamma?
Det er minsten som er våken. -Det passer fint smiler jeg til eldstemann. Vi henter lillebror, og sammen åpner de den første posen på den første dagen, og så er det 23. dager igjen til jul...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar