lørdag 27. mars 2010

Det kan spises, men er det mat?

Jeg er glad i mat, og sikkert over middels opptatt av at det familien får servert skal være av god kvalitet.Jeg kan ikke skryte på meg å komme fra en gård slik at jeg har førstehåndskjennskap til livets harde realiteter. Den søte grisungen i bingen ender opp som schnitzel på tallerken vår til slutt, det er de kalde fakta. Fredagsbiffen lages ikke på fabrikk, den har levd og spist sin skjerv med kraftfôr, dette trodde jeg var barnelærdom.

Men nå viser det seg det at barna ikke lærer slikt lenger? Eller? De har i allefall ikke sett en gris i slaktetida. Langt mindre vært vitne til mammaen sin lage hodesylte, julepølser og diverse juleruller av det halve slaktet hun kjøpte inn til jul.

Nordmenn blir stadig fetere. Trass i helsebølgen som skyller over vårt land fortsetter vekten å øke. Prosent av unge med overvekt har økt  fra 7% i 1998 til 12% i 2008.

Settes grensen for overvekt ved BMI på 25 eller høyere, er fire av ti nordmenn overvektige.(SSB)

Hva skyldes dette? Rapporten understreker at når det gjelder unge (16-24) så mosjonerer de mer, spiser og drikker mindre søtt nå enn for 3 år siden. Men kostholdet ellers har ikke endret seg. Kun 10 % i denne gruppen spiser fisk eller sjømat hver dag.

Myndighetene fortviler. Fedmeepedimien koster samfunnet enorme ressurser. Tiltak settes i verk. Utdanningspakken "Fiskesprell" er utviklet for elever i 5.-7.trinn. "Fiskesprell" er også blitt introdusert i barnehager rundt om i landet. I tillegg samarbeider Mattilsynet og Helsedirektoratet om et undervisningsopplegg knyttet til nøkkelhullsmerket.

Matskribenten Andreas Viestad, som i disse dager åpner et matsenter for barn på Geitmyra gård, tror også at det har med kunnskap å gjøre. Barn og unge mangler viktig matkunnskap:

En av de store utfordringene i framtida er fedmeepidemien. Nå spiser barn så usunt at det ikke bare er et individuelt problem, men et stort kulturelt- og samfunnsproblem.Nøkkelen til å spise sunt er å spise god og spennende mat, og å vite hvor maten kommer fra, sier han.(DB)
Som lærer og forelder prøver jeg etter beste evne å overføre den matkunnskapen jeg har. Jeg husker i den forbindelse at jeg var på sommerlunsj i barnehagen til eldstegutten. En av barnehagekompisene hans kom bort og lurte på hva det var som lå på et fat ved siden av der jeg sto.  - Kylling sa jeg. Kylling? Ja, du vet barnet til høna.Slike som dere har sett når dere har vært på gårdsbesøk. Gutten så litt skremt ut og forsto ikke helt hva jeg siktet til. Moren hans overhørte det jeg sa. - Du skjønner, vi har ikke fortalt ham at kyllingen vi spiser har vært en levende fugl. Han vet ikke at vi spiser dyr som har levd.

Jeg er for å beskytte barn, men er det ikke lettere for barn å akseptere livets brutalitet fra de er små? Før var døden en naturlig del av livet. Nå skal barna skjermes for en hver pris. Kanskje skjermer vi dem for mye?Jeg snakker ikke om at vi alle skal ha en hønsegård og være vitner når høna må bøte med livet på hoggestabben, slik som min mor gjorde det den gang hun var barn. Det er kanskje litt vel dramatisk å være med på selve slaktingen. Men det er kanskje greit å se at kjøttet man spiser før har vært et dyr? Så forstår man mer.

Jeg synes det er et prisverdig tiltak fra Andreas Viestad å gå i samarbeid med Geitmyra skolehage for å lære barn mer om det vi putter i oss. Det burde vært et slikt senter i hver kommune! Kanskje foreldrene burde ta seg en tur dit også...

4 kommentarer:

  1. Ja, Viestads tiltak er kjempefint! Det er som lillebroren til Jamie Olivers undervisning om mat for familier først i UK og nå USA. Kunnskap = nøkkelen. Vi strever litt med kresen 4åring for tiden. Først prøvde jeg å lure i ham grønnsaker og sunn mat kamuflert som ting han liker. Men han gjennomskuet det raskt og ble enda mer skeptisk. Så nå sier vi det som det er, forteller om kyllinger og griser og lar grønnsakene komme i biter istedenfor pure. Så får han heller la være å spise. Og så satser vi på at kunnskap gir ham større matglede på sikt :)

    SvarSlett
  2. Synes du tenker veldig fornuftig. Vi kamuflerer grønnsakene en del, men stort sett ligger de der klare som dagen. Eldstemann må prøve nye ting, men vi lar det gå en tid mellom hver gang han må prøve noe han ettertrykkelig har sagt at han ikke liker.

    Enig med deg forresten. Kunnskap er nøkkelen. Eldstemann elsker å se kokkeprogrammer med meg, så jeg håper at han skal bli like glad i (god og sunn)mat og matlaging som moren sin.

    SvarSlett
  3. Selv gjorde jeg mitt for å hjelpe på overvektproblemet i Norge ved å flytte min korpulente kropp fra et lite land der jeg vil gjøre relativt stort utslag på statistikken til et stort land der jeg vil gjøre et mindre utslag. At man her i USA stort sett er større generelt sett hjelper også i så måte.

    Når det er sagt, er jeg helt enig i at man bør la barna få vite hvor maten faktisk kommer fra. Jeg har en bekjent her borte som fortalte sine barn at dyr de så liggende døde i veikanten bare sover (jeg er enda ikke helt vant med at man bare lar dør man kjører på bli liggende - jeg har heldigvis ikke gjort det enda, så jeg har sluppet unna dette). Jeg vet ikke hvordan hun forklarer innvoller og blodspor, men de sover visst alikevel.

    Jeg er også stor fan av både Jamie Oliver og Andreas Viestad og det de vil gjøre. Etter å ha vært på besøk på både ungdomsskoler og videregående skoler er jeg ganske overrasket over mulighetene for å spise usunn mat, of her jeg bor har minst halvparten gratis lunsj på skolen, og den maten de har er ikke spesielt sunn. Legg til at de kan kjøpe potetgull og sjokolade i tillegg til brus i automater, og det blir enda verre. Selv om jeg godt husker at jeg kunne gå fra skolen til butikkene i nærmiljøet for å kjøpe det samme er det en forskjell når man kan kjøpe det direkte på skolen.

    La meg til slutt nevne at Viestad sine serier om skandinavisk mat var helt fantastisk - og den døyvet hjemlengselen ganske bra. Jeg anbefaler dem på det varmeste!

    SvarSlett
  4. Takk for en fantastisk betraktining fra "over there!" - Selv om jeg ikke er preget av nevneverdig hjemlengsel skulle jeg gjerne ha fått med meg Viestads matserie.

    Hyggelig at du kommenterer av og til, Tore. Setter jeg stor pris på!

    SvarSlett