torsdag 8. april 2010

Sosiale medier, en mare for lærer og arbeidsgiver?

NRK melder i dag at lærere i videregående skole sliter med elever som bruker sosiale medier som Facebook i timen. Jeg har tidligere blogget om denne problematikken.

Er vi i ferd med å bli et folk som tilbringer mer tid på nett med venner, enn vi tilbringer i det virkelige liv? Kommer elevene noen sinne til å lære noe hvis de kan lulle seg inn i samværet på Facebook? Svar ærlig her. Bruker du sosiale medier i møter, forelesninger, eller mens læreren underviser?


2 kommentarer:

  1. Et par tanker slo meg:

    1) Er ikke dette et generasjonfenomen? Noe f.eks. skoleelever driver med? Er det noen over 30 som ville sitte i et møte og samtidig være på sosiale medier? Kanskje jeg bare er naiv, men jeg klarer ikke helt å se for meg folk på min egen alder drive med det.
    2) Uansett om det er unge eller gamle som gjør det, er det egentlig nødvendigvis noe værre enn før? Har ikke skoleungdom så vel som møtedeltakere eller kirkegjengere alltid hatt ulik måter å drømme seg bort på. Enten ved å tegne på pulten/skrive lapper, se ut i lufta (eller sovne!), risse inn navnet sitt i kirkebenken e.l. Er ikke de sosiale mediene bare en ny form på en gammel problemstilling: Ofte skulle vi ønske vi var et annet sted enn der vi må være?

    Hva tror du?

    SvarSlett
  2. Først, jeg har sett folk i alle aldre bedrive nettsurfing, facebooking osv på kjedelige møter, så det gjelder nok ikke bare "kidsa".

    Deretter, joda folk finner alltid måter å drømme seg bort på. Selv er jeg en notorisk drodler. Når det gjelder Facebook og Twitter er disse sosiale mediene veldig avhengighetsskapende, og det kan være veldig fristende for elever å chatte om fritid og friminutter i stedet for å følge med i timene. Det kan det være vanskelig for læreren å konkurrere mot.

    SvarSlett